Rapport · Mai 2025 · Beveg Hamar
Hvor trykker skoen med tanke på sosiale forhold i Hamar? Femten dybdeintervjuer med ledere i offentlig, frivillig og privat sektor peker på de samme sju områdene. Her er hva de sa – og hva statistikken viser.
Om undersøkelsen
Beveg Hamar er en tverrkirkelig og samfunnsbyggende forening for Hamar og omegn, drevet av kristne kirke- og næringslivsledere. Formålet er å bringe en bredde av lokale aktører sammen rundt en felles visjon: en inkluderende, fredfull og sosialt blomstrende by.
Foreningen er en del av det nasjonale Beveg Byen-nettverket, og har jobbet frem Hamar Monitor i dialog med Beveg Byen Norge og Tankesmien Skaperkraft.
Rapporten er skrevet i mai 2025, da foreningen het Sammen for Hamar. Sitater og formuleringer fra rapporten er beholdt slik de sto. Foreningen heter i dag Beveg Hamar.
Gjennom rapporten ønsker vi å
Omfavne og synliggjøre menneskene som lever i sårbare situasjoner i Hamar.
Heie på organisasjoner og individer som allerede jobber for å gjøre Hamar bedre.
Forsterke opplevelsen av at vi sammen kan realisere potensialet i Hamar by.
Utfordre ledere i privat, offentlig og frivillig sektor – og kirkeledere – til å ta sitt samfunnsbygger-ansvar på alvor.
Arbeidsmåten
av Hamars sosiale situasjon, systemiske utfordringer og kirkenes engasjement.
for felles prioriteringer og koordinert innsats.
for samarbeid, inspirasjon og erfaringsdeling.
Ved å gjennomføre kvalitative og kvantitative undersøkelser etablerer vi et kunnskapsbasert grunnlag for å sette en felles agenda, og legge til rette for fokusert, positiv samhandling.
Å avdekke og bedre forstå byens hovedutfordringer relatert til sosiale forhold.
Andreas Karstad og Anders Myklebust har gjennomført 15 dybdeintervjuer med ulike instanser og ledere i Hamar for å identifisere hvor «byens sosiale smerte» er størst.
Markedsinfo AS har innhentet statistikk innenfor områdene intervjuobjektene trekker frem, med hovedvekt på ungdom og unge voksne.
Markedsinfo AS v/ Rune Stenberg (907 65 217) og Beveg Hamar. Det henvises til kilder der det presenteres statistikk eller uttalelser.
Hovedfunn
Etter 15 dybdeintervjuer konkluderer Hamar Monitor med at det er særlig sju temaer som går igjen i samtalene. Vi ble slått av hvor samstemte alle var – fra politiet til breddefotballen til rusomsorgen og barnevernet.
1
Hovedutfordring
Så å si alle intervjuobjektene løftet frem ensomhet som en driver og årsak bak mange av de andre problemområdene. Der mennesker ikke får sine mest basale behov møtt, vil det ofte gi utslag i en rekke andre problemer.
«Største utfordring i Hamar er ensomhet. Vi ser at ensomhet er en hoveddriver for både utenforskap, depresjon og psykiske helseproblemer.»
«Voksne menn, unge voksne menn og eldre har vanskelig for å søke hjelp. Det går utover deres stolthet. Bare 20 % av de som søker hjelp hos oss er menn. Mange er svært ensomme.»
Frivillighetssentralen
«Ensomhet er primærutfordringen som ligger til grunn for alle som ringer inn til oss. Opplever at ingen grupper skiller seg spesielt ut i dette: kvinner og menn, ung og gammel. Ensomhet er overalt.»
Kirkens SOS i Innlandet
«Ensomhet er den største utfordringen. Årsakene ligger i smarttelefonen og manko på møteplasser, samt mindre samhandling gjennom frivillighet. Dette gir også mindre miksing av forskjellige sosioøkonomiske grupperinger.»
Storhamar Fotball
Hvordan man måler utbredelsen av ensomhet, og hvor man setter grensen for hva ensomhet er, gjør det utfordrende å si nøyaktig hvor utbredt den er. Verken norske eller internasjonale studier tyder på noen generell økning i samfunnet – men flere undersøkelser har vist en økning blant ungdom, og koronapandemien ser også ut til å ha ført til mer ensomhet. Økningen fra 2012 til 2020 var særlig stor blant aleneboende under 35 år. Ensomhet er likevel mindre utbredt i Norge enn i de fleste andre europeiske land.
Ensomhet innebærer psykisk smerte, og er en risikofaktor for alvorlige helseproblemer hvis den vedvarer. Det er derfor grunn til å ta økende ensomhet, eller særlig høy ensomhet i noen befolkningsgrupper, alvorlig. – Helsedirektoratet
Selv om mange kan kjenne på ensomhet, rapporterer de aller fleste ungdommer at de er lite eller ikke plaget. I 2023/24 var totalt 9 % veldig mye plaget. Ensomhet varierer lite med alder, men er mer utbredt blant jenter enn blant gutter. Selvrapportert ensomhet økte noe gjennom hele 2010-tallet og toppet seg i pandemiåret 2021. Tallene etter pandemien tyder på en betydelig nedgang blant jenter, fra 15 % i 2021 til i underkant av 11 % i 2023/24. Blant guttene har tallene vært nokså stabile de siste fem–seks årene. Kilde: Ungdata 2024.
2
Hovedutfordring
Manko på møteplasser fører til utenforskap. Fattigdom og utenforskap henger tett sammen – og utenforskap kan være et oppsummerende ord for alle hovedgrunnene til at barn blir offer for omsorgssvikt.
«Manko på møteplasser fører også til utenforskap. Fattigdom og utenforskap henger tett sammen. Dårlig økonomi fører til at ungdom ikke får mulighet til å delta på ting sammen med klassekamerater, og de faller enda mer utenfor.»
«Ikke nok å bare gi folk penger – det fører bare til avhengighet av subsidiering. Dette henger tett sammen med utfordringer i integrering og innvandring.»
Storhamar Fotball
«Fattigdom er et stort problem. 700 barn lever under fattigdomsgrensen.»
Røde Kors
«Utenforskap kan være et oppsummerende ord for alle hovedgrunnene til at barn blir offer for omsorgssvikt: dårlig psykisk helse, dårlig økonomi, ikke fullført skole, mobbing, skolefravær.»
«Avhengig av å samarbeide med andre som kan komme inn og støtte på forskjellige punkt.»
Barnevernet
«Alt koster, det er lett å falle utenfor.»
Korus Øst
«Utenforskap og sosial ulikhet henger ofte sammen.»
Einar Busterud
Mobbing utenfor Ungdata
Supplerende tall som ble trukket frem i rapporten.
NRK meldte i uke 3, 2025 at 12 % av elevene på 7. trinn oppgir at de blir mobbet. Tallene fra Ungdata for ungdomstrinnet ligger på 9 % nasjonalt og 10 % i Hamar.
NRK, uke 3 2025 · Ungdata 2024
3
Hovedutfordring
Et stort og tiltagende problem i byen vår – og vanskelig å komme ut av når man først sitter fast. Terskelen for å ruse seg er blitt lavere, og individualisme fører til likegyldighet, som forsterker grenseløshet.
«Et stort og tiltagende problem i byen vår. Vanskelig å komme ut av det når man først sitter fast.»
«Stort behov for at flere hjelper avhengige til å få hodet over vann. Gi dem muligheter i arbeidslivet. Heie på dem.»
Crux
«Blitt mye lavere terskel, mer sosialt akseptabelt å ruse seg. Mer grenseløs adferd.»
«Utfordring: folk bryr seg ikke om hva sidemannen gjør. Før ville de som ikke ruser seg ta avstand fra de som ruser seg. Nå er det mer “gjør hva du vil”. Individualisme fører til likegyldighet, som forsterker grenseløshet.»
Utekontakten
«Det er vanskelig for folk å vite hvordan man best kan favne de som sliter med rus og/eller mental helse. Dette gjør det vanskelig å finne en løsning.»
Korus Øst
Andelen som har brukt hasj i løpet av livet stiger bratt fra rundt 15-årsalderen, og flater ut i overkant av 30 % i begynnelsen av 30-årene. Andelen som har brukt hasj det siste året topper seg rundt 22–23 år. Kilde: Ung i Norge (2020–2021).
Reseptbelagte sovemidler
Andel som har brukt reseptbelagte sovemidler daglig eller nesten daglig.
I befolkningen samlet ligger andelen på 4–6 %. Blant menn er nivået høyest i den eldste aldersgruppen: 10–16 % av menn 65–79 år bruker sovemidler daglig eller nesten daglig. Blant kvinner ligger andelen jevnere, på 3–4 % samlet.
SSB. Tabellen i rapporten (side 22) oppgir seks årganger med tall under sju årstall – enkeltårene er derfor ikke gjengitt her.
4
Hovedutfordring
Det å ha opplevd diskriminering har betydning for livskvaliteten: det er dobbelt så stor andel som ikke er tilfreds med livet blant dem, sammenliknet med dem som ikke har opplevd diskriminering.
«Viktig at nordmenn forstår viktigheten av å bygge relasjoner med de fra andre kulturer og sosioøkonomiske lag i befolkningen. Dette tenker vi på når vi rekrutterer frivillige.»
«Vi må jobbe med verdier og språk for dugnad, fellesskap og det å hjelpe hverandre. Dette må skje i samtaler og overordnet i media.»
Storhamar Fotball
«Hamar har nå 13 % med innvandrerbakgrunn. Dette er i stor grad et resultat av flyktningsituasjonen, og dette er med å skape en uro i folks tanker.»
Einar Busterud
«Da han spurte “hva heter du” og jeg sa navnet mitt, så lo han og sa: “så rart navn du har, jeg gidder ikke å lære meg navnet ditt, det er for vanskelig”.
Jeg hadde ham i matte – jeg var god i matte i hjemlandet. Men hver gang jeg rakk opp handa – han overså meg – og spurte “er det ikke noen andre som vil svare?” Ingen reagerte på det han sa og gjorde. Jeg snakket ikke så godt norsk, så jeg klarte ikke å si ifra selv. (…) De ble påvirket av hvordan han behandlet meg. De ville ikke samarbeide med meg. Fra starten av niende til slutten av tiende kunne ingen navnet mitt. Jeg kom hjem hver dag og gråt.»
Khadija · «Lytt til oss – minoritetsungdoms opplevelse av rasisme i Innlandet», Likestillingssenteret 2020
Unge voksne, innvandrere, ikke-heterofile og personer med dårlig helse eller lav sosioøkonomisk status opplever mest diskriminering. Personer med innvandrerbakgrunn har opplevd betydelig mer diskriminering enn den øvrige befolkningen det siste året.
5
Hovedutfordring
Nye grenser krysses, drevet av misunnelse med tanke på status og økonomi. Politiet peker på at de kommer inn i situasjonen for sent – og at de er helt avhengige av storsamfunnet, frivilligheten og menighetene.
«Hamar er innlandets hovedstad: mye kriminalitet importeres utenfra, og forsterkes her.»
«Vi kan ikke lykkes i dette uten menighetene. Nye grenser krysses drevet av misunnelse med tanke på status og økonomi – merkeklær.»
Det som leder til kriminalitet: faller ut av skolen · fraværende farsfigur som viktig faktor · lav selvfølelse · utenlandsk opprinnelse (for flere).
Politiet
«Noen samler seg sammen på grunn av utenforskap, så flytter man referanserammen og verdiene til hva som blir normen. Dette ender ofte opp i kriminalitet.»
Geir Byberg
«Over halvparten av gjentagende voldskriminelle ungdom har vokst opp i en familie med bare mor til stede. For å møte situasjonen må vi nå inn til de i risikogruppene mye tidligere – allerede i 8–9-års alderen.»
Politiet
«Selv om politiets statistikk viser at stadig flere unge anmeldes for kriminalitet, betyr det ikke nødvendigvis at dagens ungdom er mer kriminelle enn tidligere generasjoner. Det kan se ut til at vi heller har blitt mer villige til å anmelde unge som utsetter andre for vold og trusler enn vi var for få år siden.
Samarbeidet mellom politi, skole og foreldre har blitt tettere den siste tiden, og forskning antyder at skoler og foreldre ser ut til å ønske å involvere politiet tidligere enn før. Når antallet saker som registreres av politiet i utgangspunktet er lite, vil det at skoler og foreldre anmelder voldshendelser litt oftere, påvirke statistikken mye.»
Stian Lid, kriminolog og forsker · By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet
6
Hovedutfordring
Omsorgssvikt er når de som har omsorg for et barn ikke dekker barnets behov på en slik måte at det kan bli skadet fysisk eller psykisk. Det kan skje både med vilje og uten vilje fra den som har omsorgen.
«Målet er alltid at barna skal kunne vokse opp hjemme. Et sekundært mål er å få dem inn i gode fosterhjem.»
Barnevernet
«Fraværende farsfigur er en viktig faktor i forhold til ungdomskriminalitet. Over halvparten av gjentagende voldskriminelle ungdom har vokst opp i en familie med bare mor til stede.»
«For å møte situasjonen må vi nå inn til de i risikogruppene mye tidligere. Allerede i 8–9-års alderen.»
Politiet
Eksempler på omsorgssvikt er barn som ikke får dekket behovene for mat, klær, trøst, kjærlighet, varme, trygghet og nærhet over en lengre periode. At voksne ikke passer på barna sine og ser til dem, slik at de utsettes for fare, er også omsorgssvikt.
Å være vitne til vold i hjemmet er også en måte å oppleve vold på som skader barn. 17 % har opplevd at mor har vært utsatt for minst én form for fysisk eller psykisk vold, mens 13 % har opplevd at far har vært utsatt for det. Kilde: Redd Barna.
7
Hovedutfordring
Skolefravær øker, med psykisk helse og angst som grunn – og ingen spesiell gruppe peker seg ut. Intervjuobjektene peker på mangel på arenaer i overgangsfasen fra ungdom til voksen.
«Alt for mange barn og unge tar sitt eget liv – i 2021 var det 130 stk. Dette henger alltid sammen med mental helse på et eller annet vis.»
«Vi må være fokusert på de unge i forebyggende arbeid, og bygge arenaer: det mangler arenaer i overgangsfasen ungdom til voksen. Mange faller utenfor. Menighetene kan gjøre en stor forskjell.»
Kirkens SOS i Innlandet
«Det er vanskelig for folk å vite hvordan man best kan favne de som sliter med rus og/eller mental helse. Dette gjør det vanskelig å finne en løsning.»
Korus Øst
«Skolefravær øker med psykisk helse og angst som grunn. Ingen spesiell gruppe utpeker seg – dette gjelder jevnt over.»
Utekontakten
«Voksne menn, unge voksne menn og eldre har vanskelig for å søke hjelp. Det går utover deres stolthet. Bare 20 % av de som søker hjelp hos oss er menn.»
Frivillighetssentralen
I Norge svarer de fleste at de er tilfredse med livet. Et gjennomgående funn er at yngre oppgir at de er mindre tilfredse med livet enn eldre, og at personer med lavere utdanning og lavere inntekt jevnt over oppgir mindre tilfredshet. Et viktig funn er at folks livskvalitet varierer etter livssituasjon: personer som er arbeidsledige eller uføre, og personer med helseutfordringer, er overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet.
Konklusjon og veien videre
Det har vært et privilegium å bli bedre kjent med byen vår, med et ekstra blikk på sosial smerte i både Hamar og omegn. Det har vært dypt inspirerende å snakke med så mange ildsjeler innenfor en bredde av frivillige og offentlige aktører. Det er mange som er glad i Hamar, og dens befolkning.
Det er ingen tvil om at Hamar i stor grad er en god by å bo i. Samtidig er det mye – mer eller mindre skjult – sosial smerte.
Gjennom nærmere 30 timer med «samtaler med byen» dannet det seg ganske fort et tydelig bilde av hvor skoen trykker. Vi ble slått av hvor samstemte alle var, fra politiet til breddefotballen til rusomsorgen og barnevernet. Det var de samme sju områdene som gikk igjen.
Så å si alle intervjuobjektene løftet frem ensomhet som en driver og årsak bak mange av de andre problemområdene. Ensomhet, utenforskap og omsorgssvikt. Dette burde ikke være noen overraskelse: der mennesker ikke får sine mest basale behov møtt, vil det ofte gi utslag i en rekke andre problemer.
Som en av intervjuobjektene påpekte: løsningen på Hamars sosiale utfordringer begynner med at flere bryr seg om naboen sin. Flere andre poengterte lignende ting: ja, det er situasjoner som vi trenger penger for å løse, men i mange tilfeller må vi gå enda mer grunnleggende til verks. Vi må ha tid til å være der for hverandre.
Selv om ensomhet og noen andre utfordringer har blitt fremhevet som drivere, er alle hovedområdene på hver sin måte både årsak og virkning. Ensomhet kan føre til avhengighetsproblematikk, men det samme er sant andre veien: sliter man med rusavhengighet blir man lett isolert, og de rundt blir ofte usikre på hvordan de best skal møte den som sliter.
Lignende ting kan sies om utenforskap og rasisme, ungdomskriminalitet og omsorgssvikt. Vi trenger med andre ord å stadig jobbe med å møte både årsaker og virkninger: jobbe forebyggende samtidig som vi bedriver «førstehjelp» for de som trenger noe inderlig i dag.
Hva kan jeg gjøre?
Dette er det første spørsmålet det er naturlig å stille seg. Kan du personlig ta ett nytt skritt denne måneden, for å bety en forskjell på ett av de sju områdene? For å hjelpe oss alle i gang tenker vi høyt innenfor tre av fokusområdene.
Ensomhet er en kjempeutfordring nasjonalt og globalt. Helse Norge kommer med en rekke råd om hvordan den enkelte kan forebygge ensomhet i eget liv. Å ta ansvar for eget liv er viktig, men ikke nok for å løse problemet.
Hver av oss må stille spørsmålet: «hva kan jeg gjøre for de rundt meg?» Der Helse Norge anbefaler den ensomme å ikke isolere seg, må vi spørre oss selv: hvordan hjelper jeg naboen eller kollegaen min å ikke isolere seg? Og hva med de som ikke har noe naturlig kontaktnettverk, som allerede går alene på daglig basis? Hvem skal se dem?
Der det er relativt intuitivt å si noe om hva hver enkelt kan gjøre i møte med ensomhet, er svaret mer involvert i møte med en voksende ungdomskriminalitet på CC, og ellers i Hamar og omegn.
Som politiet sa gang på gang: vi kommer inn i situasjonen for sent til å kunne virkelig løse den. Vi er helt avhengige av storsamfunnet, frivilligheten, menighetene. De ser behovet for at unge i risikosonen «fanges opp» tidlig, for å kunne få andre impulser som leder inn på en annen livskurs. Når de har nådd tenårene er løpet til dels allerede kjørt for mange – i alle fall blir utfordringen betraktelig større.
Har du plass til en til? Mange barn og unge vokser opp i utfordrende omgivelser, der hjemmet ikke lenger er et trygt sted å være. Det finnes mange sårbare barn som trenger et sted å være.
Har dere anledning til å bli et slikt hjem for et barn eller en ungdom? Bli fosterhjem. Om du ønsker å kjenne litt på hvordan det er, kan man starte som besøkshjem – å ha besøk av et barn en helg i måneden. Men det største behovet er absolutt faste fosterhjem. For mer informasjon, se Bufetats nettsider for region Øst.
Sammen for en bedre by
Som vi har sett i eksemplene over, ligger mange av løsningene i den enkeltes initiativ – at vi hver enkelt vokser i å «bry oss om naboen». Men i tillegg til dette trenger vi å løfte en felles bevissthet, der vi sammen setter en agenda for å se problemområder adressert, og der vi etablerer arenaer:
Bygge et nettverk ut ifra foreningen som kan fungere som kunnskapsbase og starthjelp for initiativtakere – enkeltpersoner, menigheter eller andre foreninger – innenfor forskjellige fokusområder.
Å etablere en årlig storsamling, som en arena for felles inspirasjon og idémyldring.
Å foreta jevnlige undersøkelser – hvert tredje år? – der vi ser på både «sosial smerte», systemiske utfordringer og «kirken: hvor er vi?»
Pastor i NLM Hamarkirken. Har tatt en mastergrad med fokus på by-bevegelser ved Gordon Conwell Theological Seminary i Boston, USA.
Pastor i Hamar frikirke. Jobber tett mot ungdom i byen, gjennom ungdomsarbeid og festivaler.
Rune Stenberg har innhentet og bearbeidet statistikken innenfor områdene intervjuobjektene trakk frem. Telefon 907 65 217.
Sammen har Karstad og Myklebust ledet den kvalitative delen av undersøkelsen.
Bli med
Hamar Monitor er tenkt å komme i flere deler. Vil du holdes oppdatert, bidra på et av de sju områdene, eller være eier eller partner i Beveg Hamar? Ta kontakt.